Det var en gang.....
En utstilling som tar deg med på et levd liv. Mitt liv.
Gjennom historier og minner, kjærlighet og sorg
Jeg har bestandig levd livet med en innstilling om at det ordner seg. Ting skjer for en grunn og det ordner seg alltid. Og når jeg opp mot denne utstillingen har gravd rundt i mitt eget lille hode og bladd i min mentale minnebok, så ser jeg så tydelig hvorfor min reise er akkurat her, akkurat nå. Men la meg starte med 2025 først, før vi går langt bakover.......
Et resultat av motgang.....
2025 har kanskje vært det vanskeligste året i hele mitt liv. Jeg har virkelig måttet kjenne etter hva som er ok å leve med, og leve uten. Hva jeg er villig til å slippe tak i for å få det jeg drømmer om. Jeg har virkelig fått kjenne på frykt, motløshet, motgang, avslag og usikkerhet.
Men jeg har virkelig forsøkt å eie min egen frykt og jobbet langt utenfor min egen komfort sone. Og jeg har på nytt funnet ut av hvorfor maling er så viktig for meg og min mentale helse.
Det tvinger meg til å slippe tak i det perfekte. Frykten for det ferdige resultat! Og bare leve, her og nå. På tross av ubehag, usikkerhet og urasjonelle frykter.
Og det er i dette rommet at kolleksjonen "Modig nok til å være redd" ble skapt. Som titlene beskriver så handler det om å slippe behovet for kontroll og se hva som skjer når man tørr å være litt redd. Når man tørr å kjenne på ubehag. Det går bra, det kan faktisk gå mye bedre enn bra!
Jeg føler meg faktisk fryktelig modig!
Denne kolleksjonen består av 5 originalverk og ett print i 10 opplag. Samt 3 originalverk som var mine støttehjul på veien hit.
Feil vei, riktig vei - 44 x 39 cm
Frykt og farger - 38 x 45 cm
Panikk i pastell - 64 x 84 cm
Malte meg inn i et hjørne - 54 x 44 cm
Fryktelig modig - original 94 x 124 cm
Fryktelig modig - trykk 64 x 84 cm
Uten kontrollbehov - 100 x 100 cm
Et sted mellom her og nå - 64 x 84 cm
Perfekt uperfekt - 64 x 84 cm
La oss begynne på reisen bakover......
Den blå serien handler om steder jeg har vært eller har bodd, som av ulike grunner har satt sine spor og fargelagt den jeg er i dag. Og vi skal begynne litt lenger nord i landet.
"Endeløse netter" 80 x 60 cm - Dette eventyret startet faktisk i bartebyen, Trondheim. En helt random sydentur til Bulgaria sommeren 1997 gjorde at jeg møtte en trønder. 6 måneder senere tok jeg med meg hele flyttelasset på toget og dro mot mitt nye hjem og framtid. Men penger trengte jeg og jobb måtte jeg ha.
Mitt første jobbintervju bestod av å snu meg 360 grader rundt, så var jobben min. Så min jobbreise i utelivsbransjen startet så enkelt på en liten PartyPub i Trondheim, hvor jeg hadde fått jobb som bartender. Men det har gitt meg opplevelser og muligheter jeg bare kunne drømt om. Fra Oppdal til Hemsedal, til Ayia Napa og tilbake hjem igjen, til alle utestedene som noen gang har eksistert i Tønsberg. Over 16 år har jeg gitt til denne bransjen, en bransje som har satt dype spor og lært meg utrolig mye.
Høyt tempo, masse energi og sabla god på å multitaske......
Sanddyner og krystallblått hav 100 x 100 cm - Dette eventyret handler om et bitte lite sted ganske langt nord i Brasil.
Hvor gatene er av sand og det ikke finnes en eneste minibank på mils avstand. Hvor folk hverken eier klokke eller pass, og livet er helt tranquilo. Grille baracuda over glødende kull og drikke sterke caipirinnias i solnedgang. Prate tegnspråk med gutter som ikke forstår engelsk, dusje i kaldt vann og le av at strømmen nok en gang har blitt borte.
Jeg har opplevd dette eventyret av et sted hele 2 ganger, en melkerute av en reiserute som tar mange timer og bruk av opp til flere ulike transportmidler. For hit skulle jeg! Men destinasjonens mål var ikke nødvendigvis denne lille fantastiske byen i Brasil. Destinasjonen var ei lillesøster, min lillesøster. Ei som var så fryktløs at hun flyttet akkurat hit for å leve drømmelivet, helt tranquilo uten klokke og med sand mellom tærne.
Koste hva det koste vil, så får jeg det alltid til.....
"New York" 44 x 54 cm - Dette eventyret handler om den feteste reisen jeg noen gang har fått gleden av å oppleve. Sponset tur til New York, med Vans, under fashionweek i 2013.
Se for deg tostadas og frozen margaritas i en bakgårdsrestaurant i Brooklyn, kulturelt besøk på MoMA, peoplewatching i Central park og pizza slices så fete at det renner olje nedover armen. Skjulte coctailbarer og restauranter man aldri hadde funnet om ikke noen hvisket oss hemmeligheter. Vi turet gjennom alle obligatoriske severdigheter på under 1 time, kun for å ha bedre tid i alle butikker og barer vi fant. For en magisk opplevelse.
Dette var hovedpremien i en stor, årlig konkurranse jeg var en del av. Premiene varierte fra år til år, men en ting var alltid sikkert: det skulle være en reise. Da jeg fant ut at det var New York som lå i potten, satte jeg meg ett klart mål allerede før konkurransen startet. Denne gangen skulle vi vinne, for jeg var super gira på å få reise til the Big Apple.
Og tur ble det. Ikke bare en tur, men en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme!
Det å få team til å jobbe sammen mot et felles mål, har alltid vært en av mine store styrker. Å samle mennesker, motivere dem og skape en kultur der alle drar i samme retning. Det gir resultater, men også en helt egen energi....
Siste verket ut i denne blå serien heter "Fra ett hotell til et annet" 60 x 80 cm -
Dette eventyret handler , tro det eller ei, om min kjærlighet for farger, mønster og system i kaos. Samt min store fasinasjon og kjærlighet til mennesker.
På et jobbintervju i 2005 svarte jeg 80% av spørsmålene med: Jeg veit ikke! Når intervjuet var over og jeg satt gråtende tilbake i bilen, så lurte jeg veldig på hvor dum det egentlig gikk ann å bli. For en komplett idiot! Men jeg fikk faktisk den jobben og resultatet var mer enn 3 år på reisefot både innenfor og utenfor Norges grenser. Og jeg bodde stort sett på ulike hoteller fra mandag til torsdag hver uke.
Jeg ble sendt på oppdrag hvor ingen pratet hverken norsk eller engelsk. Og all kommunikasjon ble peking og antall fingre i luften. Jeg ble sendt på oppdrag der de truet med å sende meg hjem igjen før første dagen var over. Oppdrag hvor de ikke visste at jeg kom, og til steder de hadde gledet seg i ukesvis over at jeg skulle komme. Jeg var, i en alt for lang periode, en av totalt 2 personer som var butikk dekoratør for over 90 butikker.
Denne erfaringen med å jobbe med ulike, og ofte ukjente mennesker hver uke har gitt meg en stor forståelse for at vi alle er forskjellige, og vi ønsker å bli møtt forskjellig. I tillegg så har forståelsen for det visuelle faget og det psykologiske i en kundereise bestandig fasinert meg....
Livet er ikke bare fest og morro......
Den rosa serien handler om mennesker som av ulike årsaker har satt spor og som har vært med på å forme den personen jeg er i dag. Jeg har vært ekstremt heldig og møtt veldig mange fantastiske og spennende mennesker på min vei, men det er noen som har satt seg skikkelig fast og som har spilt større roller enn andre....
"Mor di" 100 x 100 cm - til min fantastiske mamma som har lært meg å alltid finne løsninger, se det positive i ting og forstå at ting alltid skjer for en grunn.
Når jeg var liten så rømte mamma og jeg en tur nordover for å besøke min bestemor, og min mammas barndomshjem Kjøtta. En liten øy utenfor Harstad, hvor havet visker gamle historier og det føles som fjellene vokter himmelen. En vakker plass som gjør meg ganske ydmyk når jeg tenker på hvordan det var å vokse opp her.
Jeg var inne sammen med bestemor som holdt på i vant tralt inne på kjøkkenet. Jeg tipper mamma var nede i fjæra og tok inn hav og fjell, naturbarn som hun er. Middagen var klar og bestemor ber meg på kav nordlending om: Gå og rop på ho mor di!
Jeg stavret mine små bein ut på trappa, stilte meg opp breibent og ropte så høyt jeg bare klarte: MOR DI!!!
Denne historien har jeg blitt fortalt av både bestemor og mamma sikkert over mer 100 ganger. Men den er like fin hver gang. Og det minner meg om at ting ikke trenger å være så komplisert. Det enkle er ofte det beste!
"Hoppe fra Vrengen" 60 x 80 cm - om det å fokusere på de riktige tingene og at man med tillit og positiv holdning kan klare absolutt alt.
Jeg har rukket å passere midten av 40-årene og jeg har hatt veldig mange arbeidsplasser og sjefer opp igjennom. Noen dårlige, noe gode og et par ekstremt bra. Dette handler om en av de ekstremt bra!
Å ha en leder som så meg, som stolte på meg, som anerkjente den jeg var og hvordan jeg gjorde ting, har formet meg på veldig mange måter. Og når tilliten gikk så til de grader begge veier skapte det fantastiske resultater og en utrolig karriære for meg. Jeg har aldri møtt noen lignende siden og for å beskrive hvor stor tillit jeg hadde så pleide jeg å si: Hadde han bedt meg hoppe fra Vrengen, så hadde jeg gjort det.
Jeg visste at han alltid ville mitt beste, at jeg skulle lykkes, og jeg fulgte han blindt. Og det gjorde at jeg skapte mine største arbeidsprestasjoner og resultater noen gang. Her har ekstremt mye å være takknemlig for, da det åpnet noen dører jeg bare kunne drømt om. Så takk for all lærdom og alle mulighetene. Dette var med på å skapt min identitet!
Han har lært meg viktigheten av å være åpen og ærlig med de menneskene man har rundt seg, kun bruke energi på det man kan gjøre noe med og se det positive i situasjoner......
"Dagen etter dagen" 44 x 54 cm - om savn og sorg, og de viktige samtalene.
Jeg har bursdag den 16 oktober. Og jeg elsker å ha bursdag. Oppmerksomhet, feiring, glede og samhold. Familie og venner, kake og pakker. Det finner jo ikke noe bedre?!
Men i 2022 skulle det bli helt annerledes, for den 17 oktober det året valgte en av mine beste venner å forlate verden. Og det har skapt et sår, og et tomrom som slår pusten ut av meg hvert år. Så feiringen den 16 har en veldig vond dagen-derpå, og bursdagen min kommer aldri til å bli det samme. Savnet blir aldri helt borte.
Men i all sorg så har det åpnet opp for vanskelige, men veldig fine samtaler i mitt hjem. For hva gjør man når min da 7 år gamle datter kommer springende inn til pappa og roper, "Pappa, du må komme. Nå gråter mamma igjen!
Jo da snakker vi om det. Mange ganger og ofte. Om savnet, om minner og historier. Om gode og vonde følelser. Til det ikke gjør så vondt lenger. Og til det ikke er så skummelt å se mamma gråte.
Livet er kort, og det er så lett å ta ting for gitt. Så jeg har lært å alltid ha tid til de som trenger meg. Ingen ting er viktigere!
Det siste verket i den rosa serien heter "Vi to mot verden" 80 x 60 cm - det handler om kjærlighet og trygghet, ytterpunkter og balanse.
For de som kjenner meg veit hvor mye armer og bein det kan være. Det er full propell fra morgen til kveld og det går i ett 24/7. Det skjer mye spontant som kanskje ikke er like gjennomtenkt, men det løser seg alltid. Og det er fordi jeg har et anker ved min side.
Min man, min parter og min bestevenn. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten han. Han er stødig, rolig, gjennomtenkt og stabil. Men han kan samtidig være med på mine drømmer og har alltid troen på det jeg driver med. Noe som i seg selv er helt sykt, med tanke på alle de smarte ideene jeg kommer opp med.
Jeg skal ikke bruke masse ord som forklarer hvor høyt jeg elsker Espen, eller hvor fantastisk han er, for det trenger han ikke høre tror jeg. Jeg vil bare benytte anledningen til å si tusen takk. For 15 år så langt. For alle oppturer og nedturer, utenlandsturer og teltturer. Håper det blir mange mange turer til i framtiden.
Nå starter et nytt kapittel for vår lille familie og jeg håper det værste er bak oss. Takk for at du har holdt meg oppe og pushet med videre. 2025 er heldigvis snart over og det kan bare gå oppover fra nå. For nå er det vi to mot verden.
La oss hoppe tilbake til 2025...
Men jeg vil gjerne få begynne med starten av dette merkelige året......
1 januar 2025 begynte langt utpå tynn isen.... og det var virkelig ikke den starten på året jeg noen uker tidligere hadde sett for meg. I desember 2024 sa jeg opp en fantastisk jobb fordi jeg trodde jeg hadde blitt tilbudt drømmejobben. Assa, vi snakker en jobb som virkelig hadde huket av absolutt alle bokser man kan tenke seg......
Men dagen etter at jeg hadde sagt tårevåt farvel til mine fantastiske kolleger og forlatt kontoret for aller siste gang, fikk jeg jeg en telefon som skulle snu hele livet på hodet. De trakk jobbtilbudet....
Og hva gjør man i en sånn situasjon?? Skal man hoppe ut i det ukjente? Snu og trekke tilbake til det vante? Legge seg i fosterstilling og hyle?
I kjent stil så tenkte jeg positivt!! Ting skjer for en grunn, og det ordner seg alltid! Og så begravet jeg meg nok en gang i malingen. Jeg begynte på en ny kolleksjon som tok mesteparten av tiden den julen, og ut av dette dukket kolleksjonen "Refleksjoner" opp. Det er totalt 8 verk igjen i denne serien.
Når jeg ser tilbake på hva jeg malte og ser reisen jeg har hatt dette året, så er det ganske tydelig at jeg egentlig hadde et behov for å holde meg i det trygge en stund til. Jeg har brukt samme fargevalg og teknikker som var vært med meg ganske lenge. Det var behovet akkurat da.....
Vi har en serie igjen å snakke om. "Den gule serien" Men dette kapittelet handler nok mer om veien framover og det er fortsatt litt usikker for meg. Nå er det Vestfold Kunstmesse og Galleri 49 som er min nye drøm. Og jeg tror januar 2026 kommer til å starte 100% bedre enn forrige år. Kanskje titlene på verkene dukker opp når denne nye historien begynner.
Jeg kan neste ikke vente å se hva som nå skjer.... Hva som dukker opp av ny kunst fra mine hender, på en plass som dette. Jeg er hvertfall uendelig takknemlig for alt som har skjedd så langt, både dette året og alle år før det.
Jeg er på riktig plass, til riktig sted sammen med de riktige folkene.
Tusen takk for at du er en del av min historie, og for at du er et viktig bidrag til at min historie blir som den blir.
Evig takknemlig